Om runeinskripsjonen 
Omkring 200 e.Kr. døde en kriger på gården Øvre Stabu på Toten. Som skikken var ble han brent og fikk sine våpen med seg i graven. Blant disse var et helt spesielt spyd. på selve spydbladet var det risset inn åtte runetegn. Runene tolkes som det urnordiske "raunijaR" (norrønt: reynir). Ordet betyr den som røyner eller den som prøver/prøveren. Det er trolig en betegnelse på, eller en ønsket egenskap ved spydet eller spydbæreren.
(Kilde: Aschehougs norgeshistorie)

Det var i begynnelsen av 1890-årene at en lav, vid haug på gården Øvre Stabu på Østre Toten ble gravd ut. Den viste seg å inneholde fire graver fra omlag 150-200 e.Kr. I de to midterste var to mannlige krigere gravlagt, i de to ytterste to kvinner. Rike våpenfunn vitner om at de gravlagte krigerne var av høvdingætt. Blant funnene var den tveeggete spydspissen med runeinskripsjonen. Spydspissen er laget av jern og er av europeisk sørøstlig type. Inskripsjonen er den eldste funnet i Norge, og en av de eldste i verden.
(Kilde: Totens bygdebok)

Om bibliotekets bruk av runene/spydspissen
Østre Toten folkebibliotek har valgt å bruke spydspissen som logo og runene som dekorelement. Vi har assosiert og trukket linjer fra denne historiske gjenstanden til vårt nye bibliotek:

Et spyd er et våpen man kaster framover for å nå et mål. Kommunen har valgt å satse på biblioteket som et verktøy, for å nå mål som er viktige for innbyggerne i framtiden.

Spydspissen fra gravfunnet forteller at vår lokale historie er både rik og internasjonal. Biblioteket formidler historie og kultur, og som informasjonssenter og læringsarena bidrar vi til opplysning og kompetanseheving i Østre Toten. På ulike måter er mange av bibliotekets brukere en "raunijaR", "en som prøver".

Runetegnene på spydspissen var mer enn et navn. Tegnene skulle gi kraft til spydet eller til eieren. Den store veven som binder verden sammen i dag, består av tegn og symboler. Disse tegnene og symbolene dukker opp på papir og skjermer, og de farer gjennom luften som usynlige beskjeder. De gir mening og makt til dem som behersker dem og har tilgang til dem. Skrift og språk er like viktig og magisk i dag, som det var for krigeren på Øvre Stabu i år 200 e.Kr.